Posted on

WBA på kanten av PL-stupet etter en helvetes-uke for manager Pardew

 

  • Innlånt redningsmann Daniel Sturridge hinket ut etter drøyt to minutters spill

  • Fire av klubbens mest rutinerte spillere knabbet likegodt en taxi i Barcelona

  • Formann og økonomisjefen fikk sparken tirsdag – manager Pardew nestemann ut? 

Da elendigheten startet! Innlånt redningsmann Daniel Sturridge hinket ut av Stamford Bridge etter drøyt to minutters spill. Siden har det bare ballet på seg for Birmingham-klubben.

 

(17. februar 2018): Februar-uka klubbens kinesiske eier Guochuan Lai gjorde unna sin nyttårsfeiring (Year of the Dog), har West Bromwich Albion hatt fint lite og juble for. Riktignok yppet laget seg sist mandag på Stamford Bridge tross 0-3 i fleisen. Trostene skapte flere 100% sjanser og overrumplet et usikkert Chelsea-lag med offensivt, raskt og kraftfullt spill.

Lystige WBA-spillere før helvete brøt løs! “Utringet” f.v. syndebukkene Jack Livermore, Gareth Barry, Jonny Evans samt reservekeeper Boaz Myhill.

 

Men som så ofte før for lag i sumpa – tellende resultater uteble. De klarte ikke og overliste Courtois i hjemmeburet. Samt fant ikke nøkkelen til å åpne Edens Hage. For den lettbente belgieren med nr. 10 på ryggen banket inn to typiske Hazard-scoringer – backen Victor Moses noterte seg for den siste pinnen.

Noen nytt cupeventyr blir det ikke for Alan Pardew som tapte FA Cup finalen to år tilbake. Southampton vant for andre gang på rad mot Albion, denne gang 2-1 og dermed kvartfinaleplass på the Saints. Det er alltid kult med en god cupmarsj, men ikke når du sliter i bånn av tabellen. Spør enhver “true supporter” og han ville garantert bytte bort cupavansement med 3-4-5 extra pinner i poengprotokollen.

Innbytter Jay Rodriguez tok over for Sturridge. Sammen med rekkekamerat Rondon og vingen Matt Phillips skapte de 3 feite sjanser, men det ble med “bare nesten”. Her feier Rodriguez ballen håpløst utenfor buret med Moses i blått som tilskuer.

 

Eden Hazard har scoret flere mål mot WBA (7) enn noe annet Premier League lag.

 

Men først la oss skur klokka noen dager tilbake. Rett etter tapet for den regjerende ligamesteren, sa klubbens eier at “nok får være nok”. Formann John Williams og økonomidirektør Martin Goodman fikk begge fyken – duoen som for øvrig ansatte Alan Pardew. Effekten fra ansettelsen av ny manager skjedde aldri.

Den tidligere Newcastle/West Ham/Southampton/Charlton & Palace manageren har en poengscore pr. PL-kamp på 0,62 mens WBA-forgjenger Tony Pulis hadde 0,82. FA Cupen var trolig eneste halmstrå for å redde stumpene. Om ikke seansen i varme-paradiset Barcelona slår beina unna alt.

Ingen har flere kamper i Premier League av dagens spillere enn WBA-veteran Gareth Barry. Likevel brøt han og lagkompisene alt som heter portfobud og attpåtil returnerte til hotellet i stjålet taxi. Hvor dumme går det an og bli – tradisjonsrike Albion fortjener langt bedre enn dette.

 

Firerbanden på natteutflukt i den katalanske hovedstaden har til sammen 238 kamper for the Baggies og samlet har de 146 landskamper (Barry & Livermore for England, Myhill/Wales og Evans/Nord-Irland).

Formålet med turen sørover var samling i bånn, bording og trening i behagelige omgivelser. Og så endte det opp bare i “vondt verre”. Vi trodde britiske lag i varmen hadde lært fra tidligere bravader. Hvem husker ikke Leicesters lag for noen år tilbake? Det første de gjorde på luksushotellet i Ibiza var og rasere pool-baren…

Boutique-hotellet The One der resten av WBA-spillerne sov mer eller mindre søtt mens lagkompisene var på røvertokt.

Slike overtredelser krever naturligvis oppfølging. Spørsmålet om manager Pardew har råd til og plassere disse nøkkelspillerne utenfor førstelag og benk? Både Jonny Evans (fratatt kapteinsbindet) og Gareth Barry ble møtt med buing da de entret banen i dag, men WBA-fansen støttet uansett laget som var så nær utligning og retten til omkamp i sluttsekundene.

En ting var dagens rundekamp hjemme på the Hawthorns, noe ganske annet er de gjenstående 11 PL-kampene der minst 1,5 poeng pr. kamp kreves for ny kontrakt! Det betyr i klartekst rundt 5 seire, 3 uavgjorte og max. 3 tap fram til sesongavslutningen på Pardews gamle lekegrind Selhurst Park.

Posted on

Spillere & fans sto æresvakt da kraftspissen forlot The Hawthorns for aller siste gang!

*Cyrille Regis døde 59 år ung – en pioner for fargede spillere med proffambisjoner!

*Mottok en kule i posten forut for England-debuten i 1982.

Cyrille Regis var ikke bare en framifrå spiss og goalgetter – han viste at det var mulig for fargede spillere å gjøre fotballen til levebrød.

I dag ankom og forlot han The Hawthorns i Birmingham på vei mot  siste reis – hyllet av nåværende spillere og tusenvis av sørgende fans.

 

Supportere i sørgemodus glemmer ikke så lett – 297 matcher og 112 scoringer for West Brom av klubblegenden. Han vant attpåtil FA Cupen med Coventry i 1987.

 

Ron Atkinson styrte WBA-skuta da Cyrille spilte der. Handlet inn for skarve 5 000 pund fra ikke ligaklubben Molesey i London i mai 1977.

 

Nåværende WBA-spillere lot nedrykkstrid og poengmangel være glemt for en stakket stund. Keeper Ben Foster (t.h) og veteran Gareth Barry (nr. 3 fra h) var blant de frammøtte.

 

Trøyer, skjerf og et sant blomsterhav prydet storstua til “Trostene”. For mannen som ble Englands tredje fargede spiller (Viv Anderson (Nott Forest & Man Utd) den første.

 

Supportere i alle aldre – hvite som fargede – hyllet fotballspilleren og ikke minst mennesket Cyrille Regis.

 

Kondolanseboka ble raskt fylt ut for Regis som ble utnevnt til MBE av Dronningen i 2008. Han jobbet som fotballagent helt til sykdommen fikk overtaket…

 

Tung stund for WBA-fansen, men minnene lever og vil aldri gå i glemmeboka. For spilleren som ble født på Fransk Guiana og flyttet til London med familien som 5-åring.

 

 

Cyrille Regis etterlater seg kona Julia (gift i 2006) og barn fra sitt første ekteskap (Robert & Michelle). Samt barnebarna Jayda, Riley og Renee. Helt til slutt, intet øye var tørt innenfor The Hawthorns da “There is only one Cyrille Regis” runget over stadion.

Unisont sunget av fansen og enda våtere ble det, da Beverley Knight rundet det hele av med “Going Up Yonder” før kista med Cyrille Regis ble fraktet til kirkegården og begravelseseremonien.