Engelsk opp- eller nedtur i Russland-VM?

Skrevet av

 

Slutt på lidelsene! Islandske spillere jubler vilt og hemningsløst etter de har eliminert selveste England fra videre spill i Euro 2016.

Nok offensiv kvalititet – eller tidlig bye-bye igjen?

(24. mars, 2018): Med 1-0 seier (Jesse Lingard) over svake Holland i Amsterdam, gjenstår tre oppkjøringskamper før England sparker i gang Russland-VM! (18. juni vs Tunis). Og alt syntes som å være ved det gamle – optimisme foran en stor turnering.

Manager Gareth Southgates tropp til disse privatkampene (i tillegg Italia på Wembley tirsdag), blir trolig ganske lik den vi får oppleve i Putins rike. Kast inn skadde Harry Kane og muligens Chelsea-stopper Gary Cahill – og 8 av spillerne fra fadesen mot Island på Allianz Riviera Euro 2016 blir med til sommerens VM.

Burde strengt tatt ha vært straffe! Marcus Rashford felt av Holland-backen De Ligt i Amsterdam, men den gang ei..

 

Jesse Lingard (11) jubler uhemmet for scoringen kort etter pause. Kieran Trippier (t.v) og Alex Oxlade-Chamberlain ikke mindre fornøyde – det ble med United-spissens nettkjenning da England vant 1-0.

 

Du vet, sluttspillkampen mot Snorre Sturlassons etterkommere der England tok ledelsen (straffe, 4. min. Rooney). Før fighterne fra geysirøya svarte med to scoringer – Ragnar Sigurdsson (6. min) og Kolbeinn Sighorsson (18.)  2-1 sto seg til slutt og nok en gang, exit England før EM-moroa virkelig begynte.

 

Ragnar Sigurdsson utligner til 1-1 for Island under Euro 2016.

Det var “Three Lions” verste smell siden de ble slått ut av USA i VM 1950.

Manager Roy Hodgson og assistent Ray Lewington gikk umiddelbart av – beseiret (fortjent) av en nasjon ranket 34 i verden med rundt 330 000 innbyggere.

Seiersmålet var nok en Joe Hart blemme – akkurat som ex-Manchester City keeperen gjorde i innledende mot Wales.

Følgende spillere fra Island-sjokket er fortsatt med: Joe Hart, Kyle Walker, Danny Rose, Eric Dier, Dele Alli, Raheem Sterling var i start-11eren, innbyttere Jack Wilshire, Jamie Vardy og Marcus Rashford.

I tillegg til de ubenyttede reservene Adam Lallana, Jordan Henderson, John Stones og Russ Bertrand.

Rashford kom inn 86. min for Rooney og med sine løp og rykk trolig Englands beste spiller. Unggutten gjorde mer i løpet av fem-seks minutter mot Island enn de fleste av hans sjokkskadde lagkamerater i to omganger.

Meldingen fra siste EM var klar & brutal – England makter ikke vinne knockout-kamper i store turneringer. Eller stå i mot presset fra omgivelsene. Tidligere fikk vi høre at “gull-generasjonen” (Steven Gerrard, Frank Lampard, David Beckham, Ashley Cole, John Terry, Wayne Rooney & co) aldri levde opp til sitt potensiale.

Wayne Mark Rooney (32) er et typisk eksempel i så måte.

Landslagssjef Sven-Gøran Eriksson med en pur ung Wayne Rooney…

Siden han debuterte som 16-åring for klubben i sitt hjerte, Everton, framsto kraftpluggen som Englands heteste.

Dessverre ikke bare på gressmatta, men vel så ofte med fyllekuler, one-night stands og nattklubber på menyen. Ikke det helt store forbildet for unge håpefulle, altså.

I 2004 cashet Everton inn for spissjuvelen – Manchester United betalte svimlende 25,6 mill. pund.

Husk, dette var lenge før prisspiralen på selv middelmådige spillere steg til sinnsyke høyder.

 

Mestvinnende

Han har vunnet alt som er å vinne. På klubbnivå! Premier League (5), FA Cup, Ligacup, Champions League, Europa League og VM for klubblag (sammen med United-kollega Michael Carrick de eneste noen sinne). Er også Uniteds “all time” toppscorer (263).

Dessverre fant han aldri tilbake til formen på landslaget han viste i Euro 2004. Hadde det ikke vært for fotskaden (metatarsal) mot vertskapsnasjon Portugal i kvartfinalen, kunne 18 år gamle Rooney ha inspirert England til deres første (store) turneringsseier siden 1966.

Skader og ute av form er for det meste stikkord i hans opptredener på internasjonale scene. Tross 119 landskamper og rekordmange 53 nettkjenninger, er han på ingen måte kandidat til England All Time Greats. Trolig heller ikke til tidenes beste United-lag.

Wayne Rooney når ikke en gang opp til anklene på (trolig) tidenes beste britiske fotballspiller. Og navnet? Trenger vel ingen nærmere utbrodering….

Er han i samme klasse som Best, Bobby Charlton, Denis Law og nåværende Wales-manager Ryan Giggs? Har Rooney samme stjerne og posisjon hos fansen som Bryan Robson, Eric Cantona og Duncan Edwards?

Champions League finalene i 2009 og 2011 var Waynes mulighet til å bevise at han tilhørte verdenstoppen. Begge ganger ble han og lagkompisene utmanøvrert & utspilt av Barcelonas Tika-Taka – og spesielt en liten magisk  argentiner. Rooney var god, men ikke nærheten av Messi.

Nådeløse kritikere

Som en fryktløs unggutt terroriserte Wayne forsvarsspillere med sin kraft, aggressitivitet og skudd. Toppspillere ble skremt av hans evner og selvtillit. Noen år fram i tid og stikk motsatt, slet han som 29-åring i United-trøya. Kritikerne var nådeløse – “his legs had gone”!

Kraftpluggen fra Croxteth, Liverpool hadde alle naturlige forutsetninger til å bli en spiller i verdensklasse. Men noe manglet. Som rett innstilling og en skikkelig vinnerskalle. Muligens hadde ikke Wayne den nødvendige “draiven”? Et britisk særtrekk og være fornøyd når du har nådd toppen for klubb og landslag?

 

Ingen ting og si på ferdighetene med køllene til denne karen! Verken dem i golfbagen eller “lillegutt”. Forståelig at fristelsene til tider ble for store….

Misforstå meg rett, Rooney har oppnådd mer enn de aller-aller fleste kan drømme om på en fotballbane. Men hvorfor blir han aldri nevnt i samme åndedrag som Ronaldo og Messi? Muligens livsstilen hadde noe og gjøre med saken.

Han har alltid slitt med vekta – kostholdet har aldri vært det sunneste! Pubrunder med kompisene og seksuelle sidesprang også unntaksvis noen snarvei til krem-suksess.

Vel, en viss Tiger Woods funket like brukbart med køllene på golfbanen. Som hans private kølle i selskap med et hav av sexy babes.

 

Innfridd alle forventninger

Rooney har spilt for klubben i sitt hjerte, vunnet alt med Manchester United og i lang tid vært førstevalg på landslaget. Og er nå tilbake der det hele startet “all those years ago”.

Kombinert med pengene og berømmelsen, har han etter all sannsynlighet innfridd alle sine forventninger – og mer til. Her ligger nok mye av forklaringen på at “Three Lions” feiler i de gjeveste selskapene.

Denne innstillingen rår blant pengesterke primadonnaer som egentlig gir blanke f… om de spiller for dronning og fedreland. Så lenge de er konge på haugen i klubbsammenheng og millionene triller inn på kontoen hver eneste måned.

Uansett hva en måtte si og mene om Wayne Rooney – og det er mange meninger om kraftpluggen som med årenes løp har blitt en sann plage for kampledere. Har ikke tall på hvor mange ganger pr. kamp Wayne R. prøver og påvirke dommeren til å dømme “rett vei”.

Firebarnspappa og ektemann til Coleen er trolig storfornøyd med tingenes tilstand. Og la oss være ærlige – Wayne har ALL mulig grunn til å være det.

Kolbeinn Sigthorsson feier inn seiersmålet – Tottenham-duoen Danny Rose og scoringsmaskin Harry Kane kan bare fastslå faktum – exit England på gang! PS! Kunne ikke dy meg for å få med dette herlige bildet…

 

Som den gylne generasjonen Wayne Rooney var medlem av. De tok England så langt det var mulig ut fra deres naturlige forutsetninger i hovedturneringene EM & VM). Mellom 2002 og 2006 spilte laget seg fram til tre strake kvartfinaler, noe de aldri har klart verken før eller siden.

Manager var en svensk kille! Utskjelte Sven-Gøran Eriksson med et kjærlighetsliv som overgår vår selverklærte Don Juan. Rune “Ut mot Havet” Rudberg kommer til kort mot den tidligere IFK Gøteborg-treneren når det gjelder damer.

“Svennis” gutter tapte kun tre turneringskamper (over 90 minutter) – verre var det med ekstraomganger og straffespark-konkurranser.

Sjokkerte England fans kan ikke tro det de nettopp har sett…..vikingene fra Island har beseiret The Three Lions fair og square….

 

Tapene kom mot Zidane-inspirerte Frankrike, kommende verdensmester Brasil og i kvalikkamp mot Nord-Irland på Windsor Park.

Faktisk ganske imponerende sammenlignet med andre tidsepoker i engelsk fotballhistorie. Kvalifiserte seg i tillegg fra temmelig vriene grupper og vant to utslagskamper (Danmark i 2002) og Ecuador (2006). Og hvem har vel glemt kvalikkampen på tysk bortebane som endte i 5-1 triumf!!!

Mario Balotelli header inn seiersmålet da Italia vant 2-1 i VM 2014. Du vet, franskmannen som spilte for Liverpool og som fortalte manager Rodgers under et taktikkmøte: “Boss, jeg gjør ikke cornere i eget forsvar!”

 

I VM 2014 (Brasil) kom ikke laget seg en gang ut av gruppespillet – 2 x 1-2 tap (Italia & Uruguay) samt 0-0 mot gruppevinner Costa Rica, var fasiten. Før altså den omtalte matchen mot heltene fra Sagaøya i EM to år senere.

Kort fortalt, svak taktisk planlegging, spillere som ikke taklet presset og noen merkelig disposisjoner (av spillere og manager). 12 år etter England feide Island av City of Manchester Stadium med 6-1. En kan jo legge merke til at Tottenham stilte med kjernen i Island-kampen.

Akkurat som i jakten på ligagullet den berømmelige sesongen da vi opplevde Leicester-miraklet. Spurs var lenge største utfordrer – helt til de sprakk på oppløpssiden og ble tilogmed forbigått av erkerival Arsenal.

Lekne engelskmenn forut for 1-0 kampen i Amsterdam – (f.v) Leicester-duoen Jamie Vardy & Harry Maguire, John Stones (foran) og Swanseas nykomling Alfie Mawson. Vardy spilte for øvrig 22 minutter – uten så mye som en eneste ballberøring.

Erikssons lag kom kun til kort mot de beste lagene og sto ikke i mot presset som følger en kvartfinale.

Engelskmennene seilte som oftest glatt gjennom matcher mot mindre nasjoner.

Målet i Russland er selvsagt kvartfinale og helst bedre, men ser en på troppen til Southgate virker det som en ønskedrøm.

Resultatet mot Island viste dessverre at den engelske VM-triumfen på hjemmebane (1966) var unntaket som bekrefter regelen.

 

Håp for framtida

Ikke for det, suksessen til aldersbestemte, engelske lag sommeren 2017 (U20 VM & U19 Euro) gir håp. Om ikke for sommerens fotballsirkus, så i tiden framover.

Etter Italia på Wembley førstkommende tirsdag, gjenstår to muligheter for manager Southgate til å finjustere og finne sin start-11er. Nigeria (Wembley, 2. juni) og Costa Rica i Leeds fem dager senere.

OK, blant de to beste og avansement i gruppe med Tunis, Panama og Belgia burde være en selvfølge. Men med horror-showet mot Island i friskt minne, vedder jeg ikke formuen min på engelsk avansement.

Tross fortjent borteseier for første gang mot Holland siden 5. november, 1969. Colin Bell gjorde seiersmålet. På motsatt side hadde en viss 22-åring jobben på topp. Nå er navnet på samme stadion så passende oppkalt etter ham.

Dette var Englands syvende match på rappen uten tap, men nok en gang var laget temmelig blodfattige i nærheten av hollandsk 16-meter. Det blir for omstendelig & planløst. Sammenlignet med for eksempel Tyskland og ikke minst Spania (1-1 i går i en forrykende fotballkamp), er det nivåforskjell. En stor en sådan.

Trøst av sjefen! Liverpools Joe Gomez måtte forlate Johan Cruyff Arena etter bare ti minutter…..

 

Men Rom var ikke bygd på 1-2-3 og manager Gareth Southgate brukte tydelig matchen i tulipanenes by til å teste ut nye formasjoner. 3-back linja fungerte forsåvidt (uheldig at Liverpool-backen Joe Gomez måtte kaste inn håndkleet allerede i 10. min) – og MOTM Kyle Walker var opp og ned i rekordfart på høyrekanten.

Som om vi ikke visste at den tidligere Spursspilleren har en enorm løpskapasitet. Les likevel ikke for mye ut av denne fortjente seieren. Det er flere grunner til at den fordums fotballstorheten Holland IKKE har billett til VM 2018.

Liv & røre i Amsterdams horestrøk – burde helt klart ha vært mer ferskvare på utstilling i de opplyste vinduene! 

Omfattende jobb!

Nyansatt manager Ronald Koeman har en veritabel jobb foran seg. Vi vet at kvalitetene finnes blant annet i Ajax-akademiet, men det var fint lite som minte om Hollands store sønn på Johan Cruyff Arena denne fredags kvelden.

Som seg hør og bør markerte tilreisende fotballtilhengere seg – ikke minst i forkant. Ølboksene fløy i beryktede Red Light District (skjønner ikke hvorfor byens borgermester unnlot og kalle inn ekstra mann – for ikke si dame -selskap til begivenheten.)

Over 100 briter arrestert, men kampen og og feiringen deretter gikk for seg i fredelige fotball-former.

Tirsdag står nok en storhet på menyen som ikke er kvalifisert til å spille VM-fotball i Russland. For øvrig første gang siden de ble eliminert i kvaliken av vertskapet i VM for 60 årsiden (Sverige), mister Gli Azzurri VM-sluttspillet. Det ble 0-2 tap for Argentina i går, men Italia viste prov på at de ikke blir noen kasteball på Wembley om tre dager.

 

Her er hva det hele dreier seg om – det etterlengtede VM-trofeet! Favoritter? Ah, de sedvanlige. I fremste rekke Brasil, Tyskland og Spania.

 

Engelsk spilleprogram i Russland:

18. juni (Volgograd): England vs Tunis (ranket 27)

24. juni (Nizhuy Novograd): England vs Panama (VM-debutant ranket 56)

28. juni (Kaliningrad): England vs Belgia (ranket 5)

(England for øvrig ranket nr 16 pr. dags dato – to beste lagene avanserer.)

 

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Related Posts:
  • Motta fotball-bloggen GRATIS i innboksen din!